Knut Erik Dahl

En Dæddis i livet skulle alle ha. Takk for alt verdens beste morfar, eller Dæddis som jeg alltid har kalt deg. Takk for at du har vært der for meg igjennom hele livet. Takk for alle morningene jeg hadde med deg og Mimmi før dere leverte meg i barnehagen, takk for at du alltid tente «lys i bolet» som jeg alltid skulle ha når vi skulle spise frokost. Takk for at du lærte meg å sykle i gatene på Øren, og alltid tok meg med til gima for å kjøpte lollipop is. Takk for at du hentet meg på skolen, og lagde spaghetti alacapri og så på tegnefilm i mens vi ventet på at mamma og pappa skulle slutte på jobb. Du var ikke så god på å lage mat, for det var det Mimmi som alltid gjorde, men varme boksmat og lage nudler det kunne du. Takk for alle videoene du tok av meg med filmkameraet ditt, var det noe gøy som skjedde tok du det alltid frem og begynte å filme eller knipse bilder med kameraet ditt. Takk for alle de fine campingturene til Stavern og sydenturene til Tyrkia. Takk for at du tok deg tid og skulle prøve å øvelseskjøre med meg, det gjorde vi ikke så mange ganger for jeg var redd du skulle få hjerteinfarkt.
Takk for alle gode råd og tips du har gitt meg på veien. Du hadde alltid humoren med deg, og et glimt i øyet. Takk for at jeg fikk ha deg i 29 år. Du har kommet deg igjennom hjerteinfarkt, kreft og mange lungebetennelser. Nå klarte ikke ikke kroppen din noe mer. Hvil i fred verdens beste Dæddis🕊️ Du vil bli dypt savnet.